Solbergåsen – Prestfoss 21. april 2014 (36 km / 43 km)

 

Solbergåsen 21. april 2014. Sondre og undertegnede på vei opp i fin-fin apriltermikk [foto: Sondre Naper].

Solbergåsen 21. april 2014. Sondre og undertegnede på vei opp i fin-fin apriltermikk [foto: Sondre Naper].

Distansesesongen er bare så vidt begynt, men jammen fikk vi ikke nok en dag med gode muligheter. Riktig nok var det mindre skyer og mer nordlig vind. Etter gårsdagens suksess var egentlig ikke forventningene så store. Sondre og jeg dro uten å forvente mer enn lokal flyving. Dagen startet litt senere enn i går, men etter take-off fant vi raskt en boble sør for start. Skrudde meg opp sammen med Sondre, og vi holdt følge til fotballbanene.

Det var ikke så vanskelig å finne løft, men med vind fra nordøst var det åpenbart ikke det beste å velge samme rute som i går. Jeg drev ut av kursen i boblene. Det ville kanskje vært lettere å dra i retning Kongsberg – andre gjorde det, og fikk en enklere start på turen. Det ble spesielt vanskelig da jeg dreide nordover ved Hokksund mot Knive. Kom lavt flere ganger, og regnet med å lande allerede før Knive. Ble reddet av en durabelig lesideboble ved grustaket (3,8 m/s i snitt over 60 sek), kom meg over Knivefjell hvor det igjen løftet godt. Der var vinden heldigvis mer østlig, og det ble lettere å krysse dalen ved Åmodt – fløy i løft halvveis over. Fant nytt løft ved Blaafarveverket og Simostranda, men etter hvert måtte jeg ta til takke med svakere driftbobler. Det viktigste er imidlertid ikke å komme høyt fort. Driftbobler kan gi stor uttelling så lenge de driver i riktig retning. Da er det bare å ta det med ro og nyte gratisturen. Fikk en boble ved Solumsmoen som ga meg 800 meters høydegevinst og nesten 4 km distanse uten særlig innsats fra min side. Men dagen var på hell, og østavinden på tvers av dalen hemmet fremdriften. Fant enda en liten drifter, men å krysse over de skogkledde åsene til Numedal var uaktuelt med så lite krutt i lufta. Distansemessig ville det nok vært smartere å legge kursen langs dalen oppover på tvers av vinden, men tenkte på haikemulighetene tilbake og styrte motvinds mot bilveien i retning Prestfoss. Plukket ut noen svære, upløyde jorder på andre siden av dalen. Det var greit å ha god plass – dalvinden var sørlig og overraskende sterk. Dagen ble adskillig morsommere enn jeg hadde trodd!

Det var en kilometer å gå til riksveien. Jeg hadde merket meg at Sigdal ikke er en tettbefolket dal, og forventet ikke å få haik med det første. Men etter fem minutter satt jeg i en bil med to muntre damer som holdt frisk fart i retning Åmodt. Der ble jeg plukket opp av Sondre etter en 10 kroners-wiener på Statoil-en. En bra helg!

Over Velstadmarka med utsikt oppover Sigdal mot Prestfoss (21. april 2014).

Over Velstadmarka med utsikt oppover Sigdal mot Prestfoss (21. april 2014).

Flight statistics
Date                 2014-04-21
Start/finish         11:54:26 - 14:33:58
Duration             2 : 39 : 32
Max./min. height     1522 / 123 m
Max. mean/top speed  53 km/h / 56 km/h
Max/min climb rate   3.95 / -3.38 m/s over 60s
Total distance       91.71 km

Tracklog

Solbergåsen – Noresund 20. april 2014 (52,6 km / 60,6 km)

I skybas over Knivefjell 20. april 2014, på vei til Noresund.

I skybas over Knivefjell 20. april 2014, på vei til Noresund.

Eventyrlig tur igjen fra Solbergåsen. Jeg blir mer og mer glad i dette stedet.
Treg dag, men det ble stang inn til slutt. Brukte halvannen time bort til Knive med tålmodig skruing på null, men plutselig løsnet det. Kom brått i skybas akkurat der jeg trengte det – rett før kryssingen over Åmodt. Deretter lå det masse fine skyer oppover langs Krøder-ruta. Takk til Pål som påviste fine skyer og smarteste rute videre – over radio fra bakken! Gleden varte ikke så lenge, jeg kom etter hvert bakpå – skyene fordampet rett foran nesen på meg. Mens jeg planla innflyvingen på Slettemoen snublet jeg over en liten driftboble. Den hadde jeg ikke stor tro på, men den viste seg å bære. Kom ikke så høyt, men jeg drev i alle fall videre med vinden og fant flere slike drifter oppover langs Krøderen. Trodde jeg virkelig skulle komme ovenpå igjen da jeg fant en leside-boble ved Sleviken Camping – omtrent dagens kraftigste. Jeg mistet den i omtrent 1000 meter, og skjønte at festen nå omtrent var over.

Krøderen 20. april 2014

Krøderen 20. april 2014

Landet på et digert upløyd jorde ved Nedre Nore. Fikk haik tre ganger, og to timer senere, uten å måtte gå en meter, sto jeg ved bilen oppe i Saturnveien! Det er mange omtenksomme mennesker som ferdes langs veien – spesielt Målfrid Karlsen fra Stall Gislesjø!

Hokksund A og B var åpne til 7000 fot.

Været: 1022 hPa, sørøst 2 m/s, makstemp = 16 C, fuktighet = 40 %

Flight statistics
Date                 2014-04-20
Start/finish         11:32:30 - 14:53:28
Duration             3 : 20 : 58
Max./min. height     1781 / 181 m
Max. mean/top speed  67 km/h / 70 km/h
Max/min climb rate   3.07 / -3.15 m/s over 60s
Total distance       127.43 km

Tracklog

Solbergåsen – Krødern 24. august 2013 (49 km)

Solbergåsen - Krødern 24082013

Blaafarveverket og Sigdal

Det ble en litt forvirrende opptakt til en av mine mest engasjerende flyturer. Jeg var usikker på hvor bra dagen ville bli, og endte nesten opp på Egge, men kom på bedre tanker og møtte Sondre på Solbergåsen i stedet. Her fikk vi sitte på opp med en hyggelig polsk pilot.
Forholdene varierte innledningsvis, og stundom var det trangt om plassen over start. Jeg drøyde take-off. En stor sky dempet festen en stund. Da den forsvant var det på tide å komme seg i lufta, og like etter løsnet en boble på størrelse med Ekebergsletta rett til høyre for start. Alle som var i nærheten fikk en enkel tur til 1500 meter.

Rett medvinds i retning Knive lå en svær, lubben blondine og ventet – lys over, mørk under – rett og slett uimotståelig. Ved nærmere øyesyn viste hun seg å være vel forbi klimakteriet, og det var lite å hente under henne. Men jeg fant en driftboble i 1300 meter, drev ufortrødent i riktig retning og traff igjen Sondre over Knive. Her kom vi oss omsider i skybas og etter forvirring om lokalgeografi og himmelretninger la vi på vei mot Sigdal. Vi var på tur! (Her må jeg legge til at jeg ble jeg ganske imponert over Sondre. Han skulle i 50-årslag senere den dagen, men la altså trøstig i vei ut i det ukjente og demonstrerte at han var en mann med orden på prioriteringene.)

Strekningen over Åmodt gikk glatt, vi holdt den gode høyden en stund takket være skysuget. Rutevalget oppover Sigdal ble avgjørende. Vi så at de som la seg over den solfylte sørsiden kom lavt, og valget ble enkelt. Vi fikk nytt løft over Simostranda og gled videre oppover dalen.
Så langt hadde vi stort sett reist som to bortskjemte pappagutter på all inclusive, men nå var det slutt på gratisserveringen – vi måtte brødfø oss selv. Sondre dro over åsen i retning Modum, jeg fortsatte langs åsen uten napp. Jeg var rådvill, siktet mot den fristende Tresåsen ute i dalen, men også der var det dødt. Fortsatte nordover igjen og siktet mot noe blankt svaberg som skinte mellom trærne oppe ved Djupedalstjenn. Jeg hadde ikke så mye høyde igjen. Jeg lå bare 100-200 m over terrenget, og var usikker på om jeg ville nå jordene ute i dalen herfra. Men over svabergene pep varioen for første gang siden Simostranda. Jeg fant etter hvert noe å klamre meg til, og var svært motivert for å mestre denne redningsplanken. Bobla var blass de første rundene, men så løsnet den og jeg kom atter til skybas. Det kan jeg love var en fin følelse – turens høydepunkt – til tross for at jeg måtte ta farvel med følgesvennen Sondre som nettopp hadde landet.

Igjen krevdes et nytt veivalg, men nå mutters alene og i full forvirring. Det var flere landinger på Sigdal-siden av åsen, men bedre skyer på Krøder-siden. Var det Norefjell som flottet seg i lav sol den veien? Så fristende ut, men da måtte jeg krysse åsene først. Trodde det kunne gå sånn akkurat. Siktet mot fine skyer, men fant lite løft under dem. Var lenge usikker på hvor lenge jeg kunne holde kursen over Nattjennåsen mot Glesne, men vingen gled bedre enn jeg regnet med. Styrte mot – og kom meg over – Fyranflaget hvor jeg også trodde det skulle løsne noe. Men her fikk jeg for lite høyde å gå på, og satset heller på å finne et anstendig sted å lande.

Fant et nyslått fôrjorde ved et hus på Råen, rett ved Krøderens bredd. Det løsnet litt termikk her, men det ga ikke annet enn fem minutter mer i loggen. Familien i huset ved tok meg vel i mot. Jeg spurte dem om neste buss til Drammen. «Mandag» sa de. «Javel, da får jeg haike» sa jeg. De trodde ikke så mye på det prosjektet. «Det kan ta hele kvelden. Men kona skal kjøre til Drammen om 40 minutter. Hun skal på kino. Du kan sitte på.» Det var rett og slett ubegripelig flaks. Jeg pakket og ble kjørt helt til bilen min! Der traff jeg igjen Sondre som straks svei gummi for å rekke 50-årslaget.

Vær: Trykk 1024 hPa, 50 % skydekke, temp. 20 C, duggpunkt 6 (40 %), svak sør-sør-øst vind.

Hokksund A og B åpnet til 7000 fot.

Flight statistics
Date                 2013-08-24
Start/finish         12:10:42 - 14:16:54
Duration             2 : 06 : 12
Max./min. height     1796 / 156 m
Max. mean/top speed  56 km/h / 60 km/h
Max/min climb rate   3.03 / -2.52 m/s over 60s
Total distance       83.43 km

Tracklog

29. mars 2013 – jomfrutur fra Solbergåsen.

Fine startforhold langfredag. Tydelig termikk i bakgrunnen.

Fine startforhold langfredag. Tydelig termikk i bakgrunnen.

Fortsatt vakkert påskevær.

Fortsatt vakkert påskevær.

Tvilen rådet på morgenkvisten. Nord-øst er ikke min favorittvindretning. Ryghåsen eller Solbergåsen? Sistnevnte har lenge stått på listen over steder jeg vil prøve, og det var tungen på vektskålen i dag. Jeg satset alt på at sola ville dra opp litt startvind. Og slik gikk det. Vindpølsa sto pent inn jevnt og trutt, ca. 1-3 sekundmeter. Men på turen opp gjennom skauen la jeg merke til at vinden blåse meg i nakken, den sto altså fra vest og blåste nedover dalen. Derfor var jeg litt skeptisk, og fryktet lesidetermikk. Det er lett å bli litt reservert når det skal flys første gang fra nytt sted. Men etter å ha studert forholdene vel og lenge var all tvil blåst bort.
Det var lett å starte, og opp gikk det. Men jeg visste lite om hvor jeg skulle lete. Det eneste jeg var sikker på var at jeg skulle ha rikelig med marginer i alt jeg foretok meg. Det småputret til venstre og foran start, og ganske snart fikk jeg en fin boble som var på god vei til å dra meg til himmels. Men vinden var sterkere i høyden og jeg måtte snart forlate herligheten for ikke å drive bakpå.
Etter dette var det mer synk enn løft, og jeg ble etter hvert usikker på når jeg egentlig burde sette kursen mot landing – motvind og vindskjæring tatt i betraktning. Jeg rundet hjørnet i høyde med masta i heftig synk og med hjertet i halsen. Heldigvis fikk jeg noen pip over boligfeltet, og rakk landingen med god margin.

Hadde det ikke vært for lang vei ned til en begredelig landingsplass rett ved kirkegård, riksvei, lyktestolper og tettbebyggelse ville jeg rangert Solbergåsen høyt. Men målet er vel snart å lande langt, langt oppe i dalen!

Tracklog 24 min/550 m.o.h./3.1 km