Gréolières 21. juli 2013

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Allerede på min første flytur i Gréolières fikk jeg lyst til å krysse slettene over til den neste fjellkjeden i nordvest – Thorenc, der flystedet Col de Bleyne ligger. Den oppgaven skulle etter sigende ikke være så enkel som den kanskje kunne se ut som. Sletten mellom fjellkjedene ligger høyt, ca 11-1200 m.o.h., og under TMA-en fra Nice er det ikke så stor høydeforskjell å gå på. Langs den korteste strekningen over er terrenget skogkledd og uten trygge landinger. Ruta over de åpne slettene er lengre, og er beryktet for synk og turbulens. En annen hindring er de store dyra som beiter der man kanskje kunne komme til å måtte utelande. En ting er sau og storfe. Noe annet er det med den store bisonflokken som holder til der sammen med andre ville kløvdyr – godt utstyrt med spisse horn.
Men har man først kommet trygt over, forsvinner TMA-en og et ganske opplagt distanseterreng åpenbarer seg vestover – fjellkjeder og daler med store jorder. Fra Col de Bleyne er det ikke uvanlig å fly nordvestover til Saint-André-les-Alpes. Å komme seg fra Greolieres til Col de Bleyne har med andre ord strategisk betydning, og var målet mitt her i år.
Det har blitt en del turer rundt Greolieres, men jeg har ennå ikke sett noen dra den veien. Derfor har jeg derfor aldri tatt motet til meg og forsøkt å komme over. Dette var den siste turen her denne sommeren, og innstillingen var mer innbitt enn den pleier.
Husbobla i den bratte fjellsiden bak starten er som regel enkel å følge opp til kanten (til ca 15-1600 meter). Vinden drar deretter bobla innover fjellet. Derfor pleier jeg å fly litt østover for å finne nytt løft under Mnt. Cheiron. Men i dag var det ganske lite vind, og jeg hang meg på innover – egentlig uten å ha en vettug plan (bortsett fra den vanlige «inspect&adapt»-holdningen). Heldigvis vant jeg høyde mens jeg drev medvinds – stadig nærmere Thorenc-fjellkjeden. Det var åpenbart at denne ruten var kortere og enklere enn å gå via Mnt. Cheiron-toppen. Til slutt var jeg så høyt og langt av gårde at det selv for meg syntes risikofritt å krysse de gjenstående 3-4 km. Jeg kunne nå miste 5-600 høydemetre og likevel nå frem til fjellkanten.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Det eneste som fikk meg til å nøle var det svære blomkålhodet av en sky som stadig vokste langs fjellkjeden. Hvis jeg ikke lenge hadde hatt overfarten som mål ville jeg nok ha droppet den. Jeg gled over til flystedet Fourneuby uten å miste mer enn 2-300 meter. Fourneuby, som av en eller annen grunn heter nesten det samme som Oslos tidligere hovedflyplass, ligger på første åpenbare forhøyning på fjellryggen. En særdeles lite landevennlig dal åpenbarer seg på baksiden.
Jeg var egentlig meget tilfreds etter dette lille bukkespranget som stort sett var av mental karakter. Men jeg fortsatte og fant svakt løft rett over Fourneby. Jeg sirklet på litt mer enn null og betraktet den dystre utsikten vestover. I den retningen var cumulusene i full sving med å slå seg sammen til en stygg cumulonimbus. Mellom skyene jeg lå under kunne jeg glimtvis se den skyte til værs. Jeg hadde blitt advart dagen før om at termikken kunne være tøff i dette området, og ante fare og ingen fred mens jeg gled bortover til Col de Bleyne-starten. Der møtte jeg atskillig friskere stig, og suste oppover til skybas på 2500 meter. Resten av fjellkjeden lå nå i skygge under cumulonimbusene, men forbi denne så det mer innbydende ut med skarpe fjellrygger og store, flate jorder – det hele badet i sol.
Jeg satte prøvende kursen, og gled et par kilometer vestover gjennom noen mindre skyer i håp om å komme forbi og over til det forjettede land på andre siden. Men da jeg kom under skyen og så hvor mørk og stor den var, snudde jeg raskt. Dette var åpenbart ikke dagen for å komme seg lenger vestover, men jeg kunne om ikke annet glede meg over å ha fått så mye høyde at det nå var mulig å fly tilbake til Gréolières. Jeg tråkket på speedbaren, og fulgte ganske enkelt bilveien (D2) over slettene. Til tross for motvind, kom jeg klar av dalkanten med god margin, men fikk smake litt på de beryktede utfordringene vest i Gréolières-dalen – det sank fryktelig en stund.

Det er god følelse å pakke ned etter en sånn tur - kjenne på mestringen og friheten.

Det kjennes godt å pakke ned etter en sånn tur – mestrings- og frihetsfølelse.

Jeg var nå i det store og hele veldig fornøyd med flyturen, og resten av den ble en slags sjarmøretappe. Jeg fløy tur-retur Coursegoules, så sørover mot Cipieres før jeg for første gang fortsatte vestover langs fjellryggen på dalens sørside. Så langt den veien hadde jeg ikke flydd før. Der var forholdene overraskende gode. Jeg prøvde meg sørover mot Gourdon, men måtte gi opp og fløy via Cipieres tilbake til Gréolières og nok en tur-retur Coursegoules. Etter det hadde sola mistet noe av sin kraft, men over byen kunne jeg nyte store, trege bobler før jeg landet og takket for i år. Det var mye lettere å krysse over til Col de Bleyne enn jeg trodde. Målet neste år må være Saint-André-les-Alpes.
På landingsjordet fikk jeg hilse på Luc Armant. Det var stas å kunne fortelle hva jeg syntes om vingen direkte til designeren selv.

På kryss og tvers - til sammen ble det ganske langt. For første gang kom jeg over til Col de Bleine.

På kryss og tvers – til sammen ble det ganske langt (47 km 5-punktsdistanse). For første gang kom jeg over til Col de Bleyne.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge - en enkeltduket lettvekter.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge – en enkeltduket lettvekter fra Ozone.

Utsikt til Greolieres fra stien på vei opp til start.

Utsikt til Greolieres fra stien som går opp til start.

Luc Armant med Ozone-prototype uten dobbelt duk. Hvordan får de trykk i vingen?

Luc Armant med en Ozone-prototype uten dobbelt duk. Mange skuelystne undret på hvordan det ble nok trykk i vingen.

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-21
Start/finish         10:34:43 - 15:04:43
Duration             4 : 30 : 00
Max./min. height     2633 / 810 m
Max. mean/top speed  48 km/h / 56 km/h
Max/min climb rate   2.97 / -2.28 m/s over 60s
Total distance       152.62 km

Gréolières 15. juli 2013

Sen formiddag på take-off "300" i Greolieres. Dagen ser lovende ut.

Sen formiddag på take-off «300» i Greolieres. Dagen ser lovende ut.

En lang dag med fråtsing i veldig gode forhold. Nå fikk jeg virkelig prøvd vingen i termikk og turbulens, samt marginale forhold. Dagen bød på alt fra knotete morgentermikk, angstfremmende turbulenstermikk og til slutt sløv kveldstermikk ute i dalen. Fikk full frontinnklapp rett over fjellryggen da forholdene var på sitt kraftigste. Vingen oppførte seg overraskende pent, men jeg ble litt engstelig. Jeg var ikke helt klar for sikkerhetskurs med en slik vinge oppe i fjellene her. Roet det hele ned litt i et svakt termisk hang foran start mens forholdene var på sitt hardeste før jeg tok motet til meg igjen og ga meg i kast med fjelltermikken på nytt. Midt på dagen var det ingen andre som fløy i dag. Skjønte at jeg umiddelbart måtte lære meg å fly mer aktivt enn jeg har gjort med gamlevingen. Etter dette fikk jeg ikke så mye som en løs øreflipp. Vingen er en drøm å fly – for en glid! Ble umiddelbart forelsket i den faste og presise handlingen i sving. Den snakker en god del mer enn Mentor 2-er’n, og det gjør det lettere å forstå termikken. Den krever å gjetes mer i turbulens, men fordi den også er mer responsiv på styrelinene er det lettere å holde kontrollen. Fikk testet den mot en gruppe på fire vinger tur-retur Coursegoules. Startet en kilometer bak, og kom tilbake igjen lenge før dem. Det ble to turer til Coursegoules, og en artig sveip bortom Cipieres hvor det overraskende nok stadig løsnet bobler – fra midt i dalen. Jeg håper på å få prøvd meg mer i denne retningen neste gang. Fem timer i krevende forhold med ny vinge og julivarme tok på – glad jeg hadde med vann!

Coursegoules i ettermiddagssol. Fuktig luft siger inn fra havet.

Coursegoules i ettermiddagssol. Fuktig luft siger inn fra havet.

Ozone Delta 2

Ozone Delta 2

Selfie. Fornøyd etter fem timer i episke forhold. Selv fjærlett kveldstermikk fikk meg ikke til å forlenge turen. Fjellkjeden bak i det fjerne er Thorenc.

Selfie. Fornøyd etter fem timer i episke forhold. Selv fjærlett kveldstermikk fikk meg ikke til å forlenge turen. Fjellkjeden bak i det fjerne er Thorenc.

Rett over den vesle landsbyen Greolieres. Det store jordet er landingen.

Rett over den vesle landsbyen Greolieres. Det store jordet er landingen.

Begynnende kveldstermikk skapte skyer. Greo-dalen sett vestover. Thorenc i bakgrunnen.

Begynnende kveldstermikk skapte skyer. Greo-dalen sett vestover. Thorenc i bakgrunnen.

God-sliten etter fem timer i termikk.

God-sliten etter fem timer i termikk.

 Tracklog.

Flight statistics
Date                 2013-07-15
Start/finish         10:16:37 - 15:18:59
Duration             5 : 02 : 22
Max./min. height     2257 / 809 m
Max. mean/top speed  49 km/h / 55 km/h
Max/min climb rate   2.90 / -2.25 m/s over 60s
Total distance       171.71 km

Gréolières 12. juli 2013 – tur nr. 2

Jeg pakket herligheten sammen og trasket ivrig opp skråningen igjen for å ta tur nr. 2 med den nye vingen. Hensikten var en ny sklitur og overse eventuell termikk. Jeg så ingen grunn til å friste skjebnen som førstereisgutt under helt ny C-vinge i frisk fjelltermikk. Likevel greide jeg ikke dy meg helt da jeg fant litt løft foran start. Jeg forlenget turen en smule og fikk kjenne litt på vingens oppførsel i termikk. Det var en hyggelig overraskelse. Sammenlignet med Mentor 2 svarer den raskere på styresignalene og er fastere i formen – kort sagt en merkbart mer presis farkost. Nå var jeg usedvanlig lysten på mer flyving med denne interessante flyvemaskinen. Men det grodde igjen, og det ble lunch i landsbyen istedenfor – tilfreds med mitt første møte med en C-vinge.

Mat og drikke er ikke knapp ressurs i de provencalske landsbyene.

Mat og drikke er ikke knapp ressurs i de provencalske landsbyene.

Tracklog.

Flight statistics
Date                 2013-07-12
Start/finish         11:13:15 - 11:26:40
Duration             0 : 13 : 25
Max./min. height     1067 / 813 m
Max. mean/top speed  39 km/h / 46 km/h
Max/min climb rate   0.52 / -0.88 m/s over 60s
Total distance       6.96 km

Gréolières 12. juli 2013 – tur nr. 1

Ozone Delta 2 Custom colours

Første tur med en C-vinge, Ozone Delta 2. Stor stas!

I anledning PP5 fikk jeg melding om at Flyfondet hadde tilgodesett meg med en ny vinge – Ozone Delta 2! Den ble levert meg personlig her nede på Rivieraen, og ferieleketøyet var sikret! Etter en dag i skolebakken tok jeg min første høydetur – en pen og pyntelig sklitur uten dramatikk.

IMG_0171_k

Lite kan sammenligne seg med å pakke ut en sprakende ny vinge! Kjenne, lukte, studere…

Lite kan sammenligne seg med å pakke ut en sprakende ny vinge! Lukte, kjenne, studere…

IMG_0169_k

Ozone Delta 2 med Custom colours.

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-12
Start/finish         09:14:36 - 09:19:10
Duration             0 : 04 : 34
Max./min. height     1028 / 818 m
Max. mean/top speed  42 km/h / 48 km/h
Max/min climb rate   0.00 / -1.12 m/s over 60s
Total distance       2.36 km

 

Gourdon 11. juli 2013

DCIM100GOPRO

Første tur fra Gourdon. Jeg var innom her for et par dager siden, og traff en engelskmann som het Russel. Han syntes ikke jeg skulle fly pga. nordavind og turbulens i høyden, forholdene var ikke egnet for en som var så uerfaren som meg. Jeg skjønte i løpet av samtalen at det var selveste Russel Ogden. Jeg hadde ingen problemer med å ta i mot hans råd.
Men i dag var han her igjen (Ozone flyr stadig testturer her med sine prototyper) og ga meg «utsjekk».
Gourdon har en veldig fin start og ikke minst flott utsikt over Le Bar-sour-Loup og havet i det fjerne. Det var imidlertid mye vind i dag, og jeg ble etter hvert alene igjen på start. Jeg var derfor ekstra konsentrert da jeg startet. Jeg forventet solid hang, men ble ganske forfjamset mens jeg søkte forgjeves etter løft langs fjellkanten. Det løsnet stadig rufsete termikk, men hanget var lite å stole på. Og fordi jeg aldri hadde fløyet her før hang kremturen i en tynn tråd en stund. Det var da jeg beveget meg østover og tenkte på landing at jeg oppdaget at det var fin termikk til venstre for take-off. Her bet jeg meg fast og vant snart 4-500 meter over start. Luften var ganske fuktig og skybas var ikke langt unna. Jeg moret meg litt i termikken, men etter nesten-bøsten tidligere bestemte jeg meg å benytte den fine høyden til en topplanding slik at jeg slapp å gå hele veien opp etter bilen i det varme været.
Den store topplandingen ligger et lite stykke bak starten, og viste seg å være et meget godt landingsalternativ. Det var som nevnt frisk blæst og stadig termikk som løsnet. Landingen ble litt helikoptersk. Stor moro!
Gourdon var et artig flysted med veldig fin utsikt og kort vei fra Theoule der vi bor. Det ga mersmak, regner med flere turer herfra.
Jeg pakket sammen, og kjørte videre til Greolieres for å teste min flunkende nye Delta 2 (som svigermor overrasket meg med da hun kom på besøk!).

bilde

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-11
Start/finish         11:40:28 - 12:28:00
Duration             0 : 47 : 32
Max./min. height     1537 / 1077 m
Max. mean/top speed  42 km/h / 54 km/h
Max/min climb rate   1.57 / -1.80 m/s over 60s
Total distance       22.04 km