Espesætrin (Heidalen) – Hundorp tur-retur 5. juni 2016 (90 km 5P, 56 km t/r, 53 km FAI)

Monkey-Biz på vei opp.

Vær og varsler minnet mye om gårsdagens, kanskje et hakk bedre. Ankom sammen med Eirik og Ulrike i hennes fantastiske PG-bil. Folksomt på Espesætrin også i dag. Målet mitt var tur-retur Frya – ganske optimistisk med gårsdagen i tankene.

Flyfolket forbereder dagens tur i strålende vær og flott natur.

Ikke lenge til termikken løsner.

Ulrike og Eirik på start.

Foreløpig litt slapt.

Brukte adskillig kortere tid enn i går på å komme i marsjhøyde. Fant en heldig linje over dalen, og kom høyt inn over Torgeirkampen. Folk dro herfra i alle retninger. Vurderte å følge platået rundt Kvam-svingen, men valgte korteste vei over Teigkampen – som ikke ga noe som helst. Tapte mye høyde, greide knapt å gli over. Slo følge med Fredrik på veien over til Nørdre Høa over Vinstra. Kom selvsagt faretruende lavt inn over skogen, langt under toppen. Fant en boble over en gård oppi lia. Skrudde iherdig, men drev av og kom for langt inn over skogen etter min smak. Antok at turen straks var over, men gjorde et siste forsøk ved å gli rundt hjørnet på solsiden. Lette lavt over lauvskogen og ble belønnet med en durabelig vaskemaskin. Vant raskt høyde i huldertermikk, men ble like raskt spyttet ut og skylt ned igjen. Stress og ergrelse. Kranglet med dette spetakkelet alt for lenge før jeg innså at jeg måtte finne på noe annet. Gled videre til gården ved kanten inn til den trange Kløvdalen. Rufsete nok her også, men mulig å henge med til fin høyde over kollen. Kunne puste normalt og tørke svette. Lettelse.

Fortsatte ufortrødent videre i motvinden. Etappen forbi Harpefoss ble en blåkopi av gårsdagen. Ville bedre oddsen for å kunne klare en retur, og snudde ved Hundorp før Frya. Måtte ta knaus for knaus nedover. Kom lavt tilbake forbi Sødorptunet, og igjen havnet jeg i den samme vaskemaskinen som jeg kranglet med på vei nedover to timer tidligere. Ikke til å tro. Reddet meg opp igjen på samme sted, litt klokere denne gangen.

Men nå begynte det å skje ting i luftlagene. Den ondskapsfulle turbulensen nede i lia hadde latt seg frelse på vei opp mot himmelen. Nå samlet den sine krefter i det godes tjeneste for å gjøre opp for seg. Boblene ble rause og lettskrudde til hele 2200-2300 meter. Kanskje var retur til bilen oppe i Heidalen mulig likevel?

Etter det magre utbyttet over Teigkampen sist, var planen først å følge platået rundt ved Kvam hvorover det nå lå fine skyer. Langt inne på platået fikk jeg øye på en liten prikk mot de store skyene – det var Marek som lå kjempehøyt der inne. Jeg antok at inversjonen hadde løsnet og at jeg hadde gode ting i vente. Fikk enda mer høyde, og kunne ta strake veien til Torgeirkampen i medvind uten å tenke på terreng og skyer.
Kom veldig lavt (ca. 50 m) over den mosekledde toppen. Ikke et pip her. Fortsatte over på lesiden, ante fare og ingen fred. Med rette; ramlet rett inn i en kvass hissigpropp som ble fin som snus høyere oppe og endte på 2600 m. God stemning om bord – skjønte nå at målet ville nås. Heidalsplatået bredte seg ut for mine føtter. Kom over med god margin. Flotte cumuluser i lav sol, umåtelig fristende. Måtte lete litt, men på vestsiden fant jeg dagens flotteste som tok meg fra 1300 m til skybas i omtrent 3400 m. Jeg måtte le, rett og slett. Hadde kommet meg tilbake til bilen, vært i lufta i 5 timer, det var søndag kveld og jeg hadde en lang biltur hjem foran meg. Så hva skal jeg med all denne høyden? Nyte den, selvsagt!

Rondane i det fjerne.

Sjoa.

Jeg surra rundt i to timer til mellom skyene – kom over 3000 meter igjen så sent som halv åtte på kvelden i den fineste silketermikk med utsikt til Rondane, Jotunheimen og Dovre med høye cumuluser i lav kveldssol. Uvirkelig naturromantikk. Opp til Ottadalen, krysset to ganger over Heidalen, og satte kursen mot den flotte Heidalsmuen. Kunne fint ha nådd frem der og returnert, men fikk etter hvert kontakt med Ulrike og Eirik som omtenksomt hadde kjørt bilen min til Sjoa! Derfor snudde jeg og fikk en eviglang sklietappe i svak kveldstermikk i dalen. Forventet en enkel landing ved Shell-stasjonen, men ble overrasket av turbulens og kraftig synk i lav høyde. Måtte finne alternativ landing i hu og hast – en lite gunstig åker, kupert og omgitt av skog med høye trær. Gikk fint.

Landing ved Sjoa – ikke helt der jeg hadde planlagt.

Landing ved Sjoa.

En innholdsrik og uforglemmelig tur som endte opp som en av mine fineste opplevelser under duk og liner. Sliten etter sju timer i termikk, men høy stemning i bilen hjem. Takk til Ulrike og Eirik for billogistikk og hyggelig selskap!

Ikke at det betyr all verden, men satte noen personlige rekorder: FAI-trekant, t/r, flytid og høyde. Mye bevegelsesfrihet, med andre ord.

Flight statistics
Date                 2016-06-05
Start/finish         11:16:07 - 18:18:58
Duration             7 : 02 : 51
Max./min. height     3383 / 300 m
Max. mean/top speed  56 km/h / 61 km/h
Max/min climb rate   5.02 / -3.73 m/s over 60s
Total distance       244.68 km

Tracklog

Espesetra – Hafjell 14. juni 2014 (79 km/86 km)

Espesetra. Buss med tilhenger fra Rikssenteret.

Espesetra. Buss med tilhenger fra Rikssenteret.

Dro spontant til Vågå fredag ettermiddag da en sjanse uventet bød seg. Det er tre år siden jeg fløy i dette området sist, og savnet har vært stort. Det var mange andre også her oppe denne helgen, og jeg valgte å følge flokken til Heidal til tross for at jeg absolutt hadde håpet på Vole eller Salknappen. Vi var redde for å få problemer med nordvesten på Vole.

Espesetra med hangglider-rampa. Lovende dag, mange la store planer og noen kom veldig langt.

Espesetra med hangglider-rampa. Lovende dag, mange la store planer og noen kom veldig langt.

Espesetra ligger godt i ly nede i lia på sørsiden av Heidalsplatået. Jeg har aldri vært her før. Det er en naturstart for PG-er, og en fin rampe for HG-ene som det var relativt mange av denne dagen. Det var rett og slett fullpakket på start med piloter på alle nivåer og fra alle kanter av landet. Stemningen var til å ta og føle på, og mange erfarne distanseflygere la ambisiøse planer. De fleste fikk flotte turer denne dagen. Det var lett å få tips om husbobler, triggerpunkter og rutevalg. Lyng, kvist og stubber er en trussel mot linene – det lønner seg å ta seg god tid og være varsom i opptrekket her.

Forventningsfull og entusiastisk stemning blant HG- og PG-piloter. For mange var dette første turen herfra, og alle ble belønnet med fine opplevelser over fjellplatåene.

Forventningsfull og entusiastisk stemning blant HG- og PG-piloter. For mange var dette første turen herfra, og alle ble belønnet med fine opplevelser over fjellplatåene.

Å komme seg opp var ikke noe problem. Fikk raskt høyde i startbobla, og gled bort til skrenten ved Dalensetrene (omtrent 500 meter til venstre for start) hvor det gikk raskt til værs – 2000 meter og en fantastisk utsikt! Jeg hadde pugget mjølkeruta nedover dalen. Klare planer og medvind, men jeg dvelte en stund ved utsikten og de fine forholdene. Jeg nølte nok også litt fordi dagen var fullstendig blå uten så mye som en cumulusflik å hjelpe seg med. Tilfeldigvis skrudde Eirik (R) i samme boble som meg. Han kalte meg heldigvis opp, og vi dro i vei sammen. Å være to reddet meg flere ganger på denne turen. Jeg satte stor pris på å få følge et stykke nedover dalen.

Vi stikker! Fikk fin høyde rett etter take-off, slo meg sammen med Eirik, og fikk hyggelig selskap deler av turen. I enden av Heidalsplatået. Sjoa ned til høyre. Torgeirkampen er toppen rett frem, Teigkampen ser man så vidt der dalen svinger østover. Sandbu til venstre. Otta ligger noen km oppover dalen.

Vi stikker! Fikk fin høyde rett etter take-off, slo meg sammen med Eirik, og fikk hyggelig selskap deler av turen. I enden av Heidalsplatået. Sjoa ned til høyre. Torgeirkampen er toppen rett frem, Teigkampen ser man så vidt der dalen svinger østover. Sandbu til venstre. Otta ligger noen km oppover dalen.

Vi startet med å gjøre et litt utradisjonelt valg – vi fløy på sørsiden av dalen, og ikke rett over til Torgeirkampen. Vi fikk det ikke lett den veien, spesielt ikke på baksiden av Teigkampen hvor jeg var sikker på å bøste. Lå rett over tretoppene og så etter landinger nede langs elva. I nøden spiser fanden fluer, og et svakt, kongleduftende pust ga oss akkurat nok å jobbe med. På vei opp ble det turbulent, og dagens eneste solide innklapp kom som lyn fra klar himmel – ikke var jeg så høyt over skogen heller. (Skjerpet meg etter det, og det kom godt med.) Omsider kom vi oss på østsiden av Teigkampen, og fant en fast og fin suser som tok oss opp til 2200 meter. Da hadde vi brukt en time fra Heidalsplatået!

25 km. Passert Vinstra, og er her rett over Harpefoss. Hundorp ned til høyre.  Skilt lag med Eirik.

25 km. Passert Vinstra, og er her rett over Harpefoss. Hundorp ned til høyre. Skilt lag med Eirik.

25 km. Hundorp

25 km. Hundorp

25 km. Over Harpefoss, utsikt mot nordøst. Tjønnseterfjellet og Rondane i horisonten.

25 km. Over Harpefoss, utsikt mot nordøst. Tjønnseterfjellet og Rondane i horisonten.

Herfra ga jeg jernet over til Vinstra der det var mer løft i vente. Fant neste boble over Harpefoss, og kom høyt igjen. Befriende ikke å måtte tenke på høydebegrensingen. Gled videre til Frya hvor jeg kom lavt, og måtte hanskes med krevende luft. Kanskje var det vindskjæring eller inversjon, termikken var i alle fall av det sydfranske slaget. Jeg ble liggende og stirre opp i vingen mens armene flakset opp og ned for å holde duken stram. Jeg drøyde ikke lenger enn nødvendig før jeg krysset dalbunnen over til fjellet bak Ringebu hvor jeg fant en enstrøken C som uten pause gikk til 2700 meter.

45 km. I 2800 meters høyde mellom Ringebu og Fåvang. Venabygdsfjellet i øst. Skimter så vidt Rondane i nord. Flydd i fire timer.

45 km. I 2800 meters høyde mellom Ringebu og Fåvang. Venabygdsfjellet i øst. Skimter så vidt Rondane i nord. Flydd i fire timer.

45 km. Brekkom mellom Ringebu og Fåvang. Djupedalskampen rett frem.

45 km. Brekkom mellom Ringebu og Fåvang. Djupedalskampen rett frem.

45 km. Fåvang.

45 km. Fåvang.

Herfra gikk det videre med godt skyv fra vinden. Jeg smilte, trallet og knipset bilder i alle retninger, og strekningen forbi Fåvang frem til Djupdalskampen gikk som en drøm. Fant også der en eventyrlig boble – på størrelse med Ekebergsletta, og helt jevnt, mykt stig på 2 m/s. Jeg måtte faktisk hive meg ut av løftet for å unngå høydebegrensningen på 2895 meter som slo inn ved Fåvang.

60 km. Øyer i sikte langs lågen.

60 km. Øyer i sikte langs lågen.

60 km. Tretten.

60 km. Tretten.

60 km. Tretten.

60 km. Tretten.

Fant litt løft over skrentene ved Øyer, men det gikk ikke mer enn til 1400 m. Fant noe smårusk av noe dølatermikk som ga noe ekstradistanse.

Jeg begynte å bli litt matt etter 5 timer med tidvis utfordrende flyving, og gjorde en feilvurdering som kanskje hindret meg i å kunne lande i Lillehammer. Jeg burde ha lagt meg lenger inn over fjellet hvor sannsynligheten for løft var adskillig større. (Det er ikke første gang jeg gjør denne feilen på slutten av turen.) Prøvde en sving oppom Hafjell-bakkene, men det var for sent. Men jeg fant en liten luring to hundre meter over landingsjordet, og drev 2 km oppover dalsiden og landet på et lite jorde oppe i en hyttegrend. Denne lille omsveiven kostet meg adskillig ekstra trasking, men det er jo ikke slutt før det er slutt!

78,5 km. Landing på Sandstulen etter 5 timer og 20 minutter.

78,5 km. Landing på Sandstulen etter 5 timer og 20 minutter.

Tracklog fra Espesetra til Hafjell. 79 km åpen distanse, 86 km 5-punktsdistanse.

Tracklog fra Espesetra til Hafjell. 79 km åpen distanse, 86 km 5-punktsdistanse.


Etter mye cola, burger, haiking, venting og til slutt den endelige retrieven fra Rikssenteret i Olav O.s HG-bil, svingte vi inn på Rikssenteret kvart over midnatt.
Den viktigste læringen var at flyving her oppe gir mye flyglede – storslagent terreng, masse høyde, gode forhold og inspirerende selskap av erfarne og nye piloter. Neste gang blir ikke lenge til – og da blir jeg lenger!

Flight statistics
Date                 2014-06-14
Start/finish         11:13:22 - 16:34:00
Duration             5 : 20 : 38
Max./min. height     2848 / 576 m
Max. mean/top speed  63 km/h / 65 km/h
Max/min climb rate   3.85 / -3.38 m/s over 60s
Total distance       205.42 km

Tracklog.