Gréolières 21. juli 2013

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Allerede på min første flytur i Gréolières fikk jeg lyst til å krysse slettene over til den neste fjellkjeden i nordvest – Thorenc, der flystedet Col de Bleyne ligger. Den oppgaven skulle etter sigende ikke være så enkel som den kanskje kunne se ut som. Sletten mellom fjellkjedene ligger høyt, ca 11-1200 m.o.h., og under TMA-en fra Nice er det ikke så stor høydeforskjell å gå på. Langs den korteste strekningen over er terrenget skogkledd og uten trygge landinger. Ruta over de åpne slettene er lengre, og er beryktet for synk og turbulens. En annen hindring er de store dyra som beiter der man kanskje kunne komme til å måtte utelande. En ting er sau og storfe. Noe annet er det med den store bisonflokken som holder til der sammen med andre ville kløvdyr – godt utstyrt med spisse horn.
Men har man først kommet trygt over, forsvinner TMA-en og et ganske opplagt distanseterreng åpenbarer seg vestover – fjellkjeder og daler med store jorder. Fra Col de Bleyne er det ikke uvanlig å fly nordvestover til Saint-André-les-Alpes. Å komme seg fra Greolieres til Col de Bleyne har med andre ord strategisk betydning, og var målet mitt her i år.
Det har blitt en del turer rundt Greolieres, men jeg har ennå ikke sett noen dra den veien. Derfor har jeg derfor aldri tatt motet til meg og forsøkt å komme over. Dette var den siste turen her denne sommeren, og innstillingen var mer innbitt enn den pleier.
Husbobla i den bratte fjellsiden bak starten er som regel enkel å følge opp til kanten (til ca 15-1600 meter). Vinden drar deretter bobla innover fjellet. Derfor pleier jeg å fly litt østover for å finne nytt løft under Mnt. Cheiron. Men i dag var det ganske lite vind, og jeg hang meg på innover – egentlig uten å ha en vettug plan (bortsett fra den vanlige «inspect&adapt»-holdningen). Heldigvis vant jeg høyde mens jeg drev medvinds – stadig nærmere Thorenc-fjellkjeden. Det var åpenbart at denne ruten var kortere og enklere enn å gå via Mnt. Cheiron-toppen. Til slutt var jeg så høyt og langt av gårde at det selv for meg syntes risikofritt å krysse de gjenstående 3-4 km. Jeg kunne nå miste 5-600 høydemetre og likevel nå frem til fjellkanten.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Det eneste som fikk meg til å nøle var det svære blomkålhodet av en sky som stadig vokste langs fjellkjeden. Hvis jeg ikke lenge hadde hatt overfarten som mål ville jeg nok ha droppet den. Jeg gled over til flystedet Fourneuby uten å miste mer enn 2-300 meter. Fourneuby, som av en eller annen grunn heter nesten det samme som Oslos tidligere hovedflyplass, ligger på første åpenbare forhøyning på fjellryggen. En særdeles lite landevennlig dal åpenbarer seg på baksiden.
Jeg var egentlig meget tilfreds etter dette lille bukkespranget som stort sett var av mental karakter. Men jeg fortsatte og fant svakt løft rett over Fourneby. Jeg sirklet på litt mer enn null og betraktet den dystre utsikten vestover. I den retningen var cumulusene i full sving med å slå seg sammen til en stygg cumulonimbus. Mellom skyene jeg lå under kunne jeg glimtvis se den skyte til værs. Jeg hadde blitt advart dagen før om at termikken kunne være tøff i dette området, og ante fare og ingen fred mens jeg gled bortover til Col de Bleyne-starten. Der møtte jeg atskillig friskere stig, og suste oppover til skybas på 2500 meter. Resten av fjellkjeden lå nå i skygge under cumulonimbusene, men forbi denne så det mer innbydende ut med skarpe fjellrygger og store, flate jorder – det hele badet i sol.
Jeg satte prøvende kursen, og gled et par kilometer vestover gjennom noen mindre skyer i håp om å komme forbi og over til det forjettede land på andre siden. Men da jeg kom under skyen og så hvor mørk og stor den var, snudde jeg raskt. Dette var åpenbart ikke dagen for å komme seg lenger vestover, men jeg kunne om ikke annet glede meg over å ha fått så mye høyde at det nå var mulig å fly tilbake til Gréolières. Jeg tråkket på speedbaren, og fulgte ganske enkelt bilveien (D2) over slettene. Til tross for motvind, kom jeg klar av dalkanten med god margin, men fikk smake litt på de beryktede utfordringene vest i Gréolières-dalen – det sank fryktelig en stund.

Det er god følelse å pakke ned etter en sånn tur - kjenne på mestringen og friheten.

Det kjennes godt å pakke ned etter en sånn tur – mestrings- og frihetsfølelse.

Jeg var nå i det store og hele veldig fornøyd med flyturen, og resten av den ble en slags sjarmøretappe. Jeg fløy tur-retur Coursegoules, så sørover mot Cipieres før jeg for første gang fortsatte vestover langs fjellryggen på dalens sørside. Så langt den veien hadde jeg ikke flydd før. Der var forholdene overraskende gode. Jeg prøvde meg sørover mot Gourdon, men måtte gi opp og fløy via Cipieres tilbake til Gréolières og nok en tur-retur Coursegoules. Etter det hadde sola mistet noe av sin kraft, men over byen kunne jeg nyte store, trege bobler før jeg landet og takket for i år. Det var mye lettere å krysse over til Col de Bleyne enn jeg trodde. Målet neste år må være Saint-André-les-Alpes.
På landingsjordet fikk jeg hilse på Luc Armant. Det var stas å kunne fortelle hva jeg syntes om vingen direkte til designeren selv.

På kryss og tvers - til sammen ble det ganske langt. For første gang kom jeg over til Col de Bleine.

På kryss og tvers – til sammen ble det ganske langt (47 km 5-punktsdistanse). For første gang kom jeg over til Col de Bleyne.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge - en enkeltduket lettvekter.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge – en enkeltduket lettvekter fra Ozone.

Utsikt til Greolieres fra stien på vei opp til start.

Utsikt til Greolieres fra stien som går opp til start.

Luc Armant med Ozone-prototype uten dobbelt duk. Hvordan får de trykk i vingen?

Luc Armant med en Ozone-prototype uten dobbelt duk. Mange skuelystne undret på hvordan det ble nok trykk i vingen.

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-21
Start/finish         10:34:43 - 15:04:43
Duration             4 : 30 : 00
Max./min. height     2633 / 810 m
Max. mean/top speed  48 km/h / 56 km/h
Max/min climb rate   2.97 / -2.28 m/s over 60s
Total distance       152.62 km