Espesætrin (Heidalen) – Hundorp tur-retur 5. juni 2016 (90 km 5P, 56 km t/r, 53 km FAI)

Monkey-Biz på vei opp.

Vær og varsler minnet mye om gårsdagens, kanskje et hakk bedre. Ankom sammen med Eirik og Ulrike i hennes fantastiske PG-bil. Folksomt på Espesætrin også i dag. Målet mitt var tur-retur Frya – ganske optimistisk med gårsdagen i tankene.

Flyfolket forbereder dagens tur i strålende vær og flott natur.

Ikke lenge til termikken løsner.

Ulrike og Eirik på start.

Foreløpig litt slapt.

Brukte adskillig kortere tid enn i går på å komme i marsjhøyde. Fant en heldig linje over dalen, og kom høyt inn over Torgeirkampen. Folk dro herfra i alle retninger. Vurderte å følge platået rundt Kvam-svingen, men valgte korteste vei over Teigkampen – som ikke ga noe som helst. Tapte mye høyde, greide knapt å gli over. Slo følge med Fredrik på veien over til Nørdre Høa over Vinstra. Kom selvsagt faretruende lavt inn over skogen, langt under toppen. Fant en boble over en gård oppi lia. Skrudde iherdig, men drev av og kom for langt inn over skogen etter min smak. Antok at turen straks var over, men gjorde et siste forsøk ved å gli rundt hjørnet på solsiden. Lette lavt over lauvskogen og ble belønnet med en durabelig vaskemaskin. Vant raskt høyde i huldertermikk, men ble like raskt spyttet ut og skylt ned igjen. Stress og ergrelse. Kranglet med dette spetakkelet alt for lenge før jeg innså at jeg måtte finne på noe annet. Gled videre til gården ved kanten inn til den trange Kløvdalen. Rufsete nok her også, men mulig å henge med til fin høyde over kollen. Kunne puste normalt og tørke svette. Lettelse.

Fortsatte ufortrødent videre i motvinden. Etappen forbi Harpefoss ble en blåkopi av gårsdagen. Ville bedre oddsen for å kunne klare en retur, og snudde ved Hundorp før Frya. Måtte ta knaus for knaus nedover. Kom lavt tilbake forbi Sødorptunet, og igjen havnet jeg i den samme vaskemaskinen som jeg kranglet med på vei nedover to timer tidligere. Ikke til å tro. Reddet meg opp igjen på samme sted, litt klokere denne gangen.

Men nå begynte det å skje ting i luftlagene. Den ondskapsfulle turbulensen nede i lia hadde latt seg frelse på vei opp mot himmelen. Nå samlet den sine krefter i det godes tjeneste for å gjøre opp for seg. Boblene ble rause og lettskrudde til hele 2200-2300 meter. Kanskje var retur til bilen oppe i Heidalen mulig likevel?

Etter det magre utbyttet over Teigkampen sist, var planen først å følge platået rundt ved Kvam hvorover det nå lå fine skyer. Langt inne på platået fikk jeg øye på en liten prikk mot de store skyene – det var Marek som lå kjempehøyt der inne. Jeg antok at inversjonen hadde løsnet og at jeg hadde gode ting i vente. Fikk enda mer høyde, og kunne ta strake veien til Torgeirkampen i medvind uten å tenke på terreng og skyer.
Kom veldig lavt (ca. 50 m) over den mosekledde toppen. Ikke et pip her. Fortsatte over på lesiden, ante fare og ingen fred. Med rette; ramlet rett inn i en kvass hissigpropp som ble fin som snus høyere oppe og endte på 2600 m. God stemning om bord – skjønte nå at målet ville nås. Heidalsplatået bredte seg ut for mine føtter. Kom over med god margin. Flotte cumuluser i lav sol, umåtelig fristende. Måtte lete litt, men på vestsiden fant jeg dagens flotteste som tok meg fra 1300 m til skybas i omtrent 3400 m. Jeg måtte le, rett og slett. Hadde kommet meg tilbake til bilen, vært i lufta i 5 timer, det var søndag kveld og jeg hadde en lang biltur hjem foran meg. Så hva skal jeg med all denne høyden? Nyte den, selvsagt!

Rondane i det fjerne.

Sjoa.

Jeg surra rundt i to timer til mellom skyene – kom over 3000 meter igjen så sent som halv åtte på kvelden i den fineste silketermikk med utsikt til Rondane, Jotunheimen og Dovre med høye cumuluser i lav kveldssol. Uvirkelig naturromantikk. Opp til Ottadalen, krysset to ganger over Heidalen, og satte kursen mot den flotte Heidalsmuen. Kunne fint ha nådd frem der og returnert, men fikk etter hvert kontakt med Ulrike og Eirik som omtenksomt hadde kjørt bilen min til Sjoa! Derfor snudde jeg og fikk en eviglang sklietappe i svak kveldstermikk i dalen. Forventet en enkel landing ved Shell-stasjonen, men ble overrasket av turbulens og kraftig synk i lav høyde. Måtte finne alternativ landing i hu og hast – en lite gunstig åker, kupert og omgitt av skog med høye trær. Gikk fint.

Landing ved Sjoa – ikke helt der jeg hadde planlagt.

Landing ved Sjoa.

En innholdsrik og uforglemmelig tur som endte opp som en av mine fineste opplevelser under duk og liner. Sliten etter sju timer i termikk, men høy stemning i bilen hjem. Takk til Ulrike og Eirik for billogistikk og hyggelig selskap!

Ikke at det betyr all verden, men satte noen personlige rekorder: FAI-trekant, t/r, flytid og høyde. Mye bevegelsesfrihet, med andre ord.

Flight statistics
Date                 2016-06-05
Start/finish         11:16:07 - 18:18:58
Duration             7 : 02 : 51
Max./min. height     3383 / 300 m
Max. mean/top speed  56 km/h / 61 km/h
Max/min climb rate   5.02 / -3.73 m/s over 60s
Total distance       244.68 km