Eggekollen 21. april 2013

Rester av dis etter nattens bakkeinversjon hang igjen i dalen da jeg rullet ned fra Tranby. Det var meldt flybart om formiddagen, men med solid vindøkning ut over dagen. Det var flere som var tidlig ute, men vi var nok alle litt trigger-happy. Samtlige overvurderte hanget, vinden skled nok rett over kollen pga. den lave inversjonen. Det ble korte turer. Men jeg ga meg ikke, vinden skulle jo øke. Fikk skyss opp av Nicholas, og jeg jaget opp gjennom skauen igjen etter å ha fått skyss opp av Nicholas.

På start traff jeg bl.a. Gard og Morten som raskt forsvant både opp og bort. Jeg var ikke sen med å følge etter. Nå var hanget solid, men enda bedre – snart fant jeg flott termikk, spesielt til Egge å være. Det gikk rett i taket, og dermed var kremturen sikret. I denne høyden var det lettere å finne løft enn synk, og dermed ble den forventede tradisjonelle Egge-hangturen avlyst og erstattet med en svært minnerik himmelferd på kryss og tvers. Jeg har mange turer på Egge, men aldri opplevd maken til termikk her. Dessverre var jeg gressenkemann med barnevakt ventende. Hvis ikke hadde jeg dratt på tur nordover i Mortens retning. Han fløy jo til Hørtekollen og forbi!
Men den varslede vindøkningen gjorde sin entré, og det gikk stadig saktere motvinds. Til slutt gikk det hverken frem eller ned. Når vinden er sterk løfter det jammen over alt i Lierdalen. Det ble svære ører og full speed; først da gikk det i snitt nedover. Etter mye styr kom jeg under en vindskjæring. Fremfarten økte brått, men til gjengjeld ble det fryktelig turbulent. Da jeg slapp opp ørene over landingen gikk det ikke lenge før vingen klappet skikkelig, og jeg fant det lurest å gjennomføre det aller meste av landingen med store ører. Det humpet og skaket, men jeg kom meg da ned på anstendig vis til slutt. En tur jeg sent vil glemme. Takk til Ole og Andreas for muntre heiarop over radioen!

DCIM100GOPRO DCIM100GOPRO