29. mars 2013 – jomfrutur fra Solbergåsen.

Fine startforhold langfredag. Tydelig termikk i bakgrunnen.

Fine startforhold langfredag. Tydelig termikk i bakgrunnen.

Fortsatt vakkert påskevær.

Fortsatt vakkert påskevær.

Tvilen rådet på morgenkvisten. Nord-øst er ikke min favorittvindretning. Ryghåsen eller Solbergåsen? Sistnevnte har lenge stått på listen over steder jeg vil prøve, og det var tungen på vektskålen i dag. Jeg satset alt på at sola ville dra opp litt startvind. Og slik gikk det. Vindpølsa sto pent inn jevnt og trutt, ca. 1-3 sekundmeter. Men på turen opp gjennom skauen la jeg merke til at vinden blåse meg i nakken, den sto altså fra vest og blåste nedover dalen. Derfor var jeg litt skeptisk, og fryktet lesidetermikk. Det er lett å bli litt reservert når det skal flys første gang fra nytt sted. Men etter å ha studert forholdene vel og lenge var all tvil blåst bort.
Det var lett å starte, og opp gikk det. Men jeg visste lite om hvor jeg skulle lete. Det eneste jeg var sikker på var at jeg skulle ha rikelig med marginer i alt jeg foretok meg. Det småputret til venstre og foran start, og ganske snart fikk jeg en fin boble som var på god vei til å dra meg til himmels. Men vinden var sterkere i høyden og jeg måtte snart forlate herligheten for ikke å drive bakpå.
Etter dette var det mer synk enn løft, og jeg ble etter hvert usikker på når jeg egentlig burde sette kursen mot landing – motvind og vindskjæring tatt i betraktning. Jeg rundet hjørnet i høyde med masta i heftig synk og med hjertet i halsen. Heldigvis fikk jeg noen pip over boligfeltet, og rakk landingen med god margin.

Hadde det ikke vært for lang vei ned til en begredelig landingsplass rett ved kirkegård, riksvei, lyktestolper og tettbebyggelse ville jeg rangert Solbergåsen høyt. Men målet er vel snart å lande langt, langt oppe i dalen!

Tracklog 24 min/550 m.o.h./3.1 km