Ny vinge – Advance Sigma 10.

Advance Sigma 10 (Grey)

Foto: Sondre Naper

Omsider henger jeg under en splitter ny vinge etter fire sesonger og omtrent 350 timer med Ozone Delta 2. Den vingen var jeg veldig fornøyd med, og Delta 3 var først det opplagte valget for meg – uten å vite så mye om den nye modellen. Jeg har ventet på Delta 3 siden 2016. Ozone lanserte den i februar i år, men selv ikke i april kunne de si noe om når de kunne levere min størrelse (Large), bortsett fra at nettsidene deres oppga over 100 dagers leveringstid.

Men jeg ville ikke vente enda en sesong, og det føltes faktisk godt å bruke forbrukermakten og tenke nytt. Til min store glede oppdaget jeg at Streamer i Bergen kunne levere Advance’s rykende ferske Sigma 10 så å si umiddelbart – en vinge med samme sertifiseringsklasse.

Etter nesten 15 timer med Sigma 10 angrer jeg ikke. Etter et par turer i Årvollbakken, tilbrakte jeg de første timene med ny vinge i snille forhold på et velkjent flysted. Gradvis har jeg sluppet meg løs i mer krevende luft – og nå har jeg vært gjennom hele paletten – fra skliturer i stille luft, via laminært hang, svak kveldstermikk, ordentlig termikk og til slutt en kjip leside på Sundvollen(!).

Vingen er mer følsom på styrelinene og snakker mer enn min gamle Delta 2, og etter noen timer i lufta er det lett å sette pris på denne forskjellen. Jeg forstår mer av hva som foregår der oppe, og har mer finkontroll med vingen – vel og merke da jeg omsider skjønte at jeg måtte være litt mer fintfølende med styrelinene.

Delta 2 har lenger bremsevei (det føles i alle fall sånn), og overgangen skapte problemer for meg da jeg første gang skulle starte Sigmaen urolig vind. Jeg var for tung på labbene, og bomstartet tre ganger før jeg omsider kom meg i lufta.

Advance Sigma 10 (Grey)

Foto: Sondre Naper

De neste timene gikk med til å avlære meg mine tunge bremsedrag, og oppdage gleden av den noe mer finstemte og snakkesalige Sigma 10. Dette kommer spesielt til nytte i svakt løft og termikk som ikke er helt A4 – det oppleves som lettere å finne det beste løftet.

Etter noen runder med harde wingovers og mye speedbruk kunne jeg trygt slå meg til ro med at vingen er komfortabelt stabil i pitch- og rollplanet. Med speedbaren inne glir vingen som et olja lyn, og holder stødig kursen og pitchen. Det skjer virkelig noe når man tråkker inn pedalen. Det er selvsagt vanskelig å si noen presist om glidetall og fart. Men jeg var vitne til en liten fartstest mot en splitter ny Delta 3, og den endte med dødt løp.

Det tok fjorten og en halv time før jeg fikk mitt første innklapp. Det var i temmelig turbulent luft på Sundvollen (vinden dreide på turen og kom brått baklengs over åskammen). Innklappet kom ut igjen før jeg rakk å gjøre noe med det selv, og føltes udramatisk.

Sigmaens vingetipper virker bedre trykksatt. De er betryggende faste i urolig luft, og ørene smetter raskt ut igjen – noe jeg ikke kan si om min Delta 2.

En finesse jeg setter stor pris på er speedindikatoren på raiserne. Den viser hvor mange prosent fart man har tråkket og anbefalt pådrag basert på forholdene (synk, termikk og motvind) og hastighetspolaren. Det forenkler i alle fall saken å vite hvor mye speed man har tråkket. Jeg oppdaget etter hvert at jeg tidligere har hatt en tendens til å være for forsiktig med pådraget. Speeden har forøvrig et totrinns-gir slik at den er merkbart lettere på pedalen den første delen av pådraget (3:1-utveksling) – snedig og komfortabelt!

En annen fiffig detalj er fargemerkede raisere som indikerer hvilken side og retning de skal monteres på seletøyet. Lightness 2 har tilsvarende merking på sine karabinkroker. Det gjør førflysjekken enklere, spesielt hvis det er litt hektisk før take-off.

Advance Sigma 10 (Grey)

Foto: Bjørn Henrik Vangstein

Videre er det en stor forbedring at linematerialene er av en type som i liten grad strekker seg eller suger til seg vann (Edelrid Magix Pro). Sigmaen har magnetiske låser på bremsehåndtakene. Det er nytt for meg, og håndtakene har løsnet noen ganger før og etter flyving. Det har skapt litt irritasjon. Det er heldigvis håndtak på C-raiserne.

Med mine forrige vinger var det et lite, men vedvarende problem at styrelinene sakte men sikkert tvinnet seg – ganske enkelt fordi jeg har for vane å vri styrehåndtakene samme vei hver gang jeg griper dem. Advance har løst dette med sviveler på styrehåndtakene. Smart!

Sekken er lett og har høy kvalitet – det synes godt på glidelås, stoff og sømmer. Det skader ikke at materialkvalitet, farger og design er på et høyere nivå enn det Ozone har lagt seg på. Det hele virker mer sobert og gir godfølelsen. Forelskelsen resulterte i at jeg også bestilte Advance’s seletøy Lightness 2 – som fortjener en egen omtale!

Det er lett å konkludere med at Sigma 10 er en morsom, lettflydd , kjapp og delikat vinge. Den føles litt mer eksklusiv en min gamle Delta 2 – det ble omtrent som å gå fra Volkswagen til Audi.

Dette var for øvrig mitt første møte med Streamer – en behagelig opplevelse. De svarte kjapt og informativt på e-post og telefon, strakk seg langt og hadde fornuftige priser. Men det viktigste av alt – de leverte varene raskt; både vinge og sele. Det tror jeg lønner seg i det lange løp.

Dust of the Universe: Ziad Bassils omtale av Advance Sigma 10

Fly Bubble: Advance SIGMA 10 (First Impressions) 5. juni 2017