Eggekollen 29. juli 2013

Lav sol og flotte skyformasjoner dannet vakre kulisser for vår lek over kollen denne kvelden.

Lav sol og flotte skyformasjoner dannet vakre kulisser over kollen denne kvelden.

Det var ikke veldig krevende for Sondre å få lokket meg med på kveldstur til Eggekollen, men været var ikke helt opplagt for flyving. En god del mørke skyer, 1010 hPa og en god porsjon vind, men vi stolte på varslene om bedring ut over kvelden. På landingen traff vi en munter gjeng – Mauro, Arnan og Javier. Dermed var utsiktene til en trivelig Egge-tur gode. Dessuten er det for tiden ganske viktig å ha bil på sommerlandingen, det er et drøyt stykke å gå opp etter bilen – spesielt etter en sen kveldstur. Det hadde vært fint å få tilbake det gamle landingsjordet.

Det kom friske vindpust på start, og ikke minst en god del mørke cumuluser, så vi drøyde ventetiden med å beundre Arnans skjermhåndteringsferdigheter før det ble flybart. Take-off ble ikke fullt så elegant som jeg hadde håpet på. Det var litt rufsete, og den nye vingen har mye energi og er mer kresen i opptrekket. Oppgaven ble ikke lettere av at høyre brems var tvunnet en gang rundt raiseren.
Det var moro å få testet den nye vingen for første gang på hang, med sakteflyving, små out-and-returns og noen glidetester med Sondre (som endte uavgjort, men det var sikkert artig for Sondre å kunne fly sammen med helt moderne vinger :)) Mine vinger er dessuten ikke skikkelig innflydd før de har fått seg en tur i Lierdalen.
Det var fortsatt hangbart da vi ga oss. På landing ble vi tatt i mot av Lier-bataljonen. Takk til alle for hyggelig selskap!

DCIM100GOPRO

DCIM100GOPRO

DCIM100GOPRO

DCIM100GOPRO

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-29
Start/finish         17:08:14 - 19:21:28
Duration             2 : 13 : 14
Max./min. height     609 / 43 m
Max. mean/top speed  53 km/h / 56 km/h
Max/min climb rate   0.98 / -1.78 m/s over 60s
Total distance       57.34 km

 

Grøtterud 26. juli 2013

Grøtterud - Norges fineste start? Den virker i alle fall som fluepapir på flyfarkoster i omegn. HLSK har lagt ned imponerende innsats for flymiljøet på Østlandet.

Grøtterud – Norges fineste start? Den virker i alle fall som fluepapir på flyfarkoster i omegn. HLSK har lagt ned imponerende innsats for flymiljøet på Østlandet.

Jeg hadde ikke mer enn fått satt fra meg koffertene etter flotte fly- og ferieuker i Frankrike før jeg oppdaget at hjemtraktene bød på like fine flyforhold. Jeg pleier ikke å gå over bekken etter vann, Egge så ut til å kunne duge. Fikk fint følge av Christofer, men vi var ikke kommet særlig langt før en fristerinne lurte oss videre til de luxe-starten på Grøtterud. Vi var ikke vonde å be. Og en gang må være den første – det er jo snodig at jeg har klart å unngå dette fine flystedet så lenge. (Det skyldes sikkert mitt nære forhold til Egge.)
Jeg ble overveldet over hvor godt startstedet var tilrettelagt. Det var jo rett og slett helt etter boka, jeg er imponert! Og med sveisne cumuluser, perfekte startsykluser og verdens enkleste, mest innbydende start, var flysuget ikke til å stagge. Det ble ikke mye tid til småprat og grundige drøftinger av ymse flyplaner. Ute løftet det friskt, men jeg ble litt overrasket av turbulens foran start og måtte ta et innklapp i et uforvarende øyeblikk. Etter litt fikling (jeg blir alltid forvirret når jeg må dele termikk med andre) kom jeg opp. Men det gikk fort ned igjen, og første halvtimen ble litt søkende og nølende. Ikke særlig effektiv flyving, og stemningen om bord ble litt laber. Brått var jeg ettertrykkelig under start, og innså at slaget var tapt og ble turen kort. Men rett over slalåmbakken fikk jeg overraskende grepet de klamme lankene om et halmstrå som jeg nektet å slippe, og kom helt opp igjen. Dermed var det atter stor stemning og rom for mer moro. Jeg prøvde meg på et lite utfall vestover – kanskje kunne jeg få logget en liten distansetur? Det var et stykke mellom boblene, men det var imponerende trøkk i dem. Jeg ble litt for dristig, prøvde meg innover skogkledde åser mot en liten skydott som kunne ha reddet turen, men den fordampet foran øynene på meg – svikefull som huldra. Jeg turte ikke annet enn å sette kursen ut mot dalen. Der fant jeg ikke annet enn synk og motvind. Inger, Christofer og mange andre hang pent og pyntelig bortover åsen mens jeg landet slukøret en kilometer fra hovedlandingen.
Grøtterud var et fantastisk flysted, hit kommer jeg garantert igjen. Takk til Christofer for givende reisefølge og til Inger for initiativet til å utvide min flystedshorisont!

I termikk over Grøtterud.

Termisk over Grøtterud.

Tracklog.

Flight statistics
Date                 2013-07-26
Start/finish         12:37:46 - 13:53:26
Duration             1 : 15 : 40
Max./min. height     1202 / 74 m
Max. mean/top speed  49 km/h / 54 km/h
Max/min climb rate   3.45 / -2.33 m/s over 60s
Total distance       38.95 km

Gréolières 21. juli 2013

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Cheiron med Thorenc i bakgrunnen. Ettermiddagssol med avtagende cumulus-aktivitet.

Allerede på min første flytur i Gréolières fikk jeg lyst til å krysse slettene over til den neste fjellkjeden i nordvest – Thorenc, der flystedet Col de Bleyne ligger. Den oppgaven skulle etter sigende ikke være så enkel som den kanskje kunne se ut som. Sletten mellom fjellkjedene ligger høyt, ca 11-1200 m.o.h., og under TMA-en fra Nice er det ikke så stor høydeforskjell å gå på. Langs den korteste strekningen over er terrenget skogkledd og uten trygge landinger. Ruta over de åpne slettene er lengre, og er beryktet for synk og turbulens. En annen hindring er de store dyra som beiter der man kanskje kunne komme til å måtte utelande. En ting er sau og storfe. Noe annet er det med den store bisonflokken som holder til der sammen med andre ville kløvdyr – godt utstyrt med spisse horn.
Men har man først kommet trygt over, forsvinner TMA-en og et ganske opplagt distanseterreng åpenbarer seg vestover – fjellkjeder og daler med store jorder. Fra Col de Bleyne er det ikke uvanlig å fly nordvestover til Saint-André-les-Alpes. Å komme seg fra Greolieres til Col de Bleyne har med andre ord strategisk betydning, og var målet mitt her i år.
Det har blitt en del turer rundt Greolieres, men jeg har ennå ikke sett noen dra den veien. Derfor har jeg derfor aldri tatt motet til meg og forsøkt å komme over. Dette var den siste turen her denne sommeren, og innstillingen var mer innbitt enn den pleier.
Husbobla i den bratte fjellsiden bak starten er som regel enkel å følge opp til kanten (til ca 15-1600 meter). Vinden drar deretter bobla innover fjellet. Derfor pleier jeg å fly litt østover for å finne nytt løft under Mnt. Cheiron. Men i dag var det ganske lite vind, og jeg hang meg på innover – egentlig uten å ha en vettug plan (bortsett fra den vanlige «inspect&adapt»-holdningen). Heldigvis vant jeg høyde mens jeg drev medvinds – stadig nærmere Thorenc-fjellkjeden. Det var åpenbart at denne ruten var kortere og enklere enn å gå via Mnt. Cheiron-toppen. Til slutt var jeg så høyt og langt av gårde at det selv for meg syntes risikofritt å krysse de gjenstående 3-4 km. Jeg kunne nå miste 5-600 høydemetre og likevel nå frem til fjellkanten.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Vi slapp så vidt uvær i dag, men enkelte skyer var det best å holde seg unna.

Det eneste som fikk meg til å nøle var det svære blomkålhodet av en sky som stadig vokste langs fjellkjeden. Hvis jeg ikke lenge hadde hatt overfarten som mål ville jeg nok ha droppet den. Jeg gled over til flystedet Fourneuby uten å miste mer enn 2-300 meter. Fourneuby, som av en eller annen grunn heter nesten det samme som Oslos tidligere hovedflyplass, ligger på første åpenbare forhøyning på fjellryggen. En særdeles lite landevennlig dal åpenbarer seg på baksiden.
Jeg var egentlig meget tilfreds etter dette lille bukkespranget som stort sett var av mental karakter. Men jeg fortsatte og fant svakt løft rett over Fourneby. Jeg sirklet på litt mer enn null og betraktet den dystre utsikten vestover. I den retningen var cumulusene i full sving med å slå seg sammen til en stygg cumulonimbus. Mellom skyene jeg lå under kunne jeg glimtvis se den skyte til værs. Jeg hadde blitt advart dagen før om at termikken kunne være tøff i dette området, og ante fare og ingen fred mens jeg gled bortover til Col de Bleyne-starten. Der møtte jeg atskillig friskere stig, og suste oppover til skybas på 2500 meter. Resten av fjellkjeden lå nå i skygge under cumulonimbusene, men forbi denne så det mer innbydende ut med skarpe fjellrygger og store, flate jorder – det hele badet i sol.
Jeg satte prøvende kursen, og gled et par kilometer vestover gjennom noen mindre skyer i håp om å komme forbi og over til det forjettede land på andre siden. Men da jeg kom under skyen og så hvor mørk og stor den var, snudde jeg raskt. Dette var åpenbart ikke dagen for å komme seg lenger vestover, men jeg kunne om ikke annet glede meg over å ha fått så mye høyde at det nå var mulig å fly tilbake til Gréolières. Jeg tråkket på speedbaren, og fulgte ganske enkelt bilveien (D2) over slettene. Til tross for motvind, kom jeg klar av dalkanten med god margin, men fikk smake litt på de beryktede utfordringene vest i Gréolières-dalen – det sank fryktelig en stund.

Det er god følelse å pakke ned etter en sånn tur - kjenne på mestringen og friheten.

Det kjennes godt å pakke ned etter en sånn tur – mestrings- og frihetsfølelse.

Jeg var nå i det store og hele veldig fornøyd med flyturen, og resten av den ble en slags sjarmøretappe. Jeg fløy tur-retur Coursegoules, så sørover mot Cipieres før jeg for første gang fortsatte vestover langs fjellryggen på dalens sørside. Så langt den veien hadde jeg ikke flydd før. Der var forholdene overraskende gode. Jeg prøvde meg sørover mot Gourdon, men måtte gi opp og fløy via Cipieres tilbake til Gréolières og nok en tur-retur Coursegoules. Etter det hadde sola mistet noe av sin kraft, men over byen kunne jeg nyte store, trege bobler før jeg landet og takket for i år. Det var mye lettere å krysse over til Col de Bleyne enn jeg trodde. Målet neste år må være Saint-André-les-Alpes.
På landingsjordet fikk jeg hilse på Luc Armant. Det var stas å kunne fortelle hva jeg syntes om vingen direkte til designeren selv.

På kryss og tvers - til sammen ble det ganske langt. For første gang kom jeg over til Col de Bleine.

På kryss og tvers – til sammen ble det ganske langt (47 km 5-punktsdistanse). For første gang kom jeg over til Col de Bleyne.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge - en enkeltduket lettvekter.

Luc Armant kommer seilende uten hjelm under en rar vinge – en enkeltduket lettvekter fra Ozone.

Utsikt til Greolieres fra stien på vei opp til start.

Utsikt til Greolieres fra stien som går opp til start.

Luc Armant med Ozone-prototype uten dobbelt duk. Hvordan får de trykk i vingen?

Luc Armant med en Ozone-prototype uten dobbelt duk. Mange skuelystne undret på hvordan det ble nok trykk i vingen.

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-07-21
Start/finish         10:34:43 - 15:04:43
Duration             4 : 30 : 00
Max./min. height     2633 / 810 m
Max. mean/top speed  48 km/h / 56 km/h
Max/min climb rate   2.97 / -2.28 m/s over 60s
Total distance       152.62 km

Gréolières 20. juli 2013

Det bygget friskt med opptårnende Cu allerede tidlig på dagen.

Det bygget friskt med opptårnende Cu allerede tidlig på dagen.

Sklitur før «le tonner et un eclair».  Nok en ustabil dag – det var mange av dem – flere enn da jeg var her på samme tid i fjor. Men det var flybart så å si daglig hvis man var tidlig ute – da fikk man seg om ikke annet en sklitur. Her bygget det opptårnende cumulus lenge før 12, og vi måtte kjappe oss ut for en skliert før det dundret løs.

Landingen sett fra stien på vei opp til start.

Landingen sett fra stien på vei opp til start.

Folksomt på landingen i dag. Kursdeltagerne spredte mye entusiasme.

Folksomt på landingen i dag. Kursdeltagerne spredte herlig entusiasme.

Tracklog.

Flight statistics
Date                 2013-07-20
Start/finish         09:06:56 - 09:12:46
Duration             0 : 05 : 50
Max./min. height     1024 / 803 m
Max. mean/top speed  41 km/h / 46 km/h
Max/min climb rate   0.00 / -1.08 m/s over 60s
Total distance       2.95 km

Gréolières 15. juli 2013

Sen formiddag på take-off "300" i Greolieres. Dagen ser lovende ut.

Sen formiddag på take-off «300» i Greolieres. Dagen ser lovende ut.

En lang dag med fråtsing i veldig gode forhold. Nå fikk jeg virkelig prøvd vingen i termikk og turbulens, samt marginale forhold. Dagen bød på alt fra knotete morgentermikk, angstfremmende turbulenstermikk og til slutt sløv kveldstermikk ute i dalen. Fikk full frontinnklapp rett over fjellryggen da forholdene var på sitt kraftigste. Vingen oppførte seg overraskende pent, men jeg ble litt engstelig. Jeg var ikke helt klar for sikkerhetskurs med en slik vinge oppe i fjellene her. Roet det hele ned litt i et svakt termisk hang foran start mens forholdene var på sitt hardeste før jeg tok motet til meg igjen og ga meg i kast med fjelltermikken på nytt. Midt på dagen var det ingen andre som fløy i dag. Skjønte at jeg umiddelbart måtte lære meg å fly mer aktivt enn jeg har gjort med gamlevingen. Etter dette fikk jeg ikke så mye som en løs øreflipp. Vingen er en drøm å fly – for en glid! Ble umiddelbart forelsket i den faste og presise handlingen i sving. Den snakker en god del mer enn Mentor 2-er’n, og det gjør det lettere å forstå termikken. Den krever å gjetes mer i turbulens, men fordi den også er mer responsiv på styrelinene er det lettere å holde kontrollen. Fikk testet den mot en gruppe på fire vinger tur-retur Coursegoules. Startet en kilometer bak, og kom tilbake igjen lenge før dem. Det ble to turer til Coursegoules, og en artig sveip bortom Cipieres hvor det overraskende nok stadig løsnet bobler – fra midt i dalen. Jeg håper på å få prøvd meg mer i denne retningen neste gang. Fem timer i krevende forhold med ny vinge og julivarme tok på – glad jeg hadde med vann!

Coursegoules i ettermiddagssol. Fuktig luft siger inn fra havet.

Coursegoules i ettermiddagssol. Fuktig luft siger inn fra havet.

Ozone Delta 2

Ozone Delta 2

Selfie. Fornøyd etter fem timer i episke forhold. Selv fjærlett kveldstermikk fikk meg ikke til å forlenge turen. Fjellkjeden bak i det fjerne er Thorenc.

Selfie. Fornøyd etter fem timer i episke forhold. Selv fjærlett kveldstermikk fikk meg ikke til å forlenge turen. Fjellkjeden bak i det fjerne er Thorenc.

Rett over den vesle landsbyen Greolieres. Det store jordet er landingen.

Rett over den vesle landsbyen Greolieres. Det store jordet er landingen.

Begynnende kveldstermikk skapte skyer. Greo-dalen sett vestover. Thorenc i bakgrunnen.

Begynnende kveldstermikk skapte skyer. Greo-dalen sett vestover. Thorenc i bakgrunnen.

God-sliten etter fem timer i termikk.

God-sliten etter fem timer i termikk.

 Tracklog.

Flight statistics
Date                 2013-07-15
Start/finish         10:16:37 - 15:18:59
Duration             5 : 02 : 22
Max./min. height     2257 / 809 m
Max. mean/top speed  49 km/h / 55 km/h
Max/min climb rate   2.90 / -2.25 m/s over 60s
Total distance       171.71 km