Ringerudkollen 26. mai 2013

Himmelen lover godt.

Himmelen lover godt.

Vi teltet ganske enkelt på toppen av Ringerudkollen, rett bak sørøststarten, og ble velsignet med en fantastisk førsommerkveld. Mine teltvenner hadde ordnet alt og vartet opp med et deilig grillmåltid på fjelltoppen, med drømmeutsikt og måneskinn. Det gjorde lite å være uforberedt og uerfaren campingturist.
Vi våknet opp til en enda bedre flydag enn dagen før. Enda flere hadde funnet veien til Ringerud, med god grunn. Mindre cirrus, mer østlig vind og lavere trykk. Nye langturplaner ble lagt, og Eggemoen A ble igjen dirket opp til 7000 fot. Forholdene tok seg opp halvannen time tidligere enn i går, det rant ut med piloter fra kl 1130. Det så nærmest ut som norges-cup over kollen. Det ble enkelt å finne løft, men det gjaldt å holde tungen rett i munnen. Rester etter en inversjon og fortsatt markerte pauser mellom boblene krevde jobbing for de fleste. Det ble en artig runddans rundt kollen i en fargerik flokk. Fin gaggle-trening! Etter en halvtime kom jeg meg høyt nok til å komme innover fjellet. I høyden gjorde østavinden seg mer gjeldende, og avdriften ble påtagelig. Planen var som dagen før – å prøve å komme meg sørover langs dalen. Men fordi jeg kom så langt innover platået i boblene ble det utfordrende å bryte vei motvinds. Jeg møtte Torodd som åpenbart hadde samme utfordring. Han fløy rett under meg, kanskje 100 meter, og jeg kunne smertelig observere at han måtte gi opp og lande på ei myr inne på fjellet. (Alt gikk bra med ham!) Jeg reddet meg med et nødskrik. Speeden var ikke riktig justert, og jeg fikk ikke mer enn 50 % av toppfart. Jeg kom fryktelig lavt over skauen og forberedte meg på en fæl utelanding. Jeg kunne nesten ikke tro det da jeg over et hogstfelt fikk dagens fineste boble (4-5 m/s). På nytt drev jeg opp og inn over fjellet. Stemningen var skyhøy, og det gjorde vondt å snu østover igjen etter den heisturen. Slik dagen var i dag ville det enkleste vært å ta en langtur medvinds over fjellet. Men alene og uten logistikken i orden ble det med tanken.
Jeg fant flystripa fra i går, og i dag var det enda livligere i dalen. Muligens var det både termikk og rotor  – det gjaldt å holde tømmene stramme, elva gikk stri langs landingen. Jeg moret meg med dette i et kvarter før jeg var utslitt og kom meg omsider ned i åkern.
På vei tilbake fikk jeg haik med Lasse Bakke som vennlig kjørte meg til bilen. Takk skal du ha!
To uforglemmelige dager og en natt på (og over) Ringerudkollen. Det var et privilegium å få oppleve så gode forhold og så mange energiske piloter en relativt kort kjøretur hjemmefra – det var nærmest Vågå-stemning. Det ble satt ettertrykkelige flystedsrekorder – to PG-er doblet den gamle HG-rekorden!
Takk til Inger, Kajsa, Audun og Anders for veldig annerledes og trivelig helg!
Dagen etter dro jeg ned til Tonny og bestilte en Delta 2…

 

Kort distansetur.

Kort distansetur.

Landet på småflystripa.

Landet på småflystripa.

Flight statistics
Date                 2013-05-26
Start/finish         09:48:00 - 11:55:28
Duration             2 : 07 : 28
Max./min. height     1676 / 159 m
Max. mean/top speed  42 km/h / 60 km/h
Max/min climb rate   3.02 / -2.80 m/s over 60s
Total distance       57.43 km

Ringerudkollen 25. mai 2013 – tur 2

Etter logistiske viderverdigheter og spising var det fortsatt startbart, om enn temmelig labert. Jeg måtte stå en god stund og vente på å få et blaff inn før jeg dro opp den gule duken. Dagen var på hell, jeg hadde ikke forventninger til annet enn en sklitur. Derfor ble jeg himmelfallen over å finne løft – også denne gang i sørhjørnet av kollen – rett over det blankskurte fjellet. Det var svakt, men stabilt nok til å få meg godt over kollen. Fordi det var så overraskende var det innmari artig, og jeg takket for hvert ekstra minutt jeg klarte å trekke ut av denne magiske lufta. Da det ga seg gled jeg fornøyd ned mot landing. Det pep faktisk ganske bra over skogen, men jeg hadde mentalt allerede avsluttet turen. Det var nok ikke så smart. Hadde jeg vært litt mer oppmerksom på vei ned ville jeg kanskje endt opp som Inger. Hun fikk en time i magisk luft over dalen – helt overraskende. Jeg kunne høre henne ljome så det gjallet i dalen. Flymessig var dagen over, men nå begynte teltlivet.

Room with a view.

Room with a view + Inger.

Kajsa, Anders og Audun

Kajsa, Anders og Audun og et postmoderne måltid.

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-05-25
Start/finish         13:51:26 - 14:10:21
Duration             0 : 18 : 55
Max./min. height     784 / 160 m
Max. mean/top speed  38 km/h / 43 km/h
Max/min climb rate   1.03 / -2.02 m/s over 60s
Total distance       9.62 km

Ringerudkollen 25. mai 2013 – tur 1

Yrende liv før take-off fra Ringerudkollen.

Yrende liv før take-off fra Ringerudkollen.

Helgevarslet var mer enn lovende, og planen var å ta en dagstur med Sondre og Inger til Ringerud – noe vi ikke var alene om. Sondre måtte melde pass på morgenkvisten etter dårlig sushi kvelden før, og Inger hadde i mellomtiden blitt lokket med til å overnatte i telt av trønderbataljonen. Vanligvis grøsser jeg på ryggen av tanken på å ligge i telt, men kona tøffet seg på mine vegne og mente det ville bli helt fantastisk (for meg) å ligge i telt i skogen. Jeg lot meg lure, og kjørte av gårde med ungenes telt, men ellers en ytterst tynn oppakning hastig sammenrasket på morgenkvisten – uten hverken mat eller tilhørende utstyr – «klar» for første teltnatt siden førstegangstjenesten.
Det var en anseelig ansamling av piloter på nordøst-starten, og hektisk aktivitet. Lange turer ble planlagt og deklarert. Eggemoen A ble åpnet til 7000 fot (2100 m). Jeg meldte meg på i en liten gruppe som ikke hadde de største ambisjonene, men som ville prøve en liten distanse sammen. Tonny tok heldigvis på seg jobben med å guide denne gjengen. Dagen var litt treg til å være på et østvendt sted. Noen early birds prøvde seg, men suksess var ingen selvfølge. Både mer og mindre erfarne piloter landet tidlig. Det ble trøkking og nitid timing av syklyser – her var det smart å starte til rett tid. Jeg kom meg ut da en ny syklus raslet i løvet. Det gjorde saken lett, jeg vant et par hundre meter de første minuttene, men falt ned i starthøyde igjen. I sørhjørnet løftet det konstant (husboble?), og snart var jeg over toppen og fulgte bobla til skybas. Der oppe ventet Tonny tålmodig, resten av gruppa var enten bøstet eller gått av radioen. Dermed fikk jeg luksusguiding fra løft til løft mens Tonny ga meg relevante tips over radioen. Jeg oppdaget snart at jeg ikke var den fødte teampiloten. Det var relativt mye østavind, og vi drev raskt innover fjellet, men den veien var det de mer ambisøse som dro. Jeg møtte gaggelen med «The Hot Shit» og vurderte et øyeblikk å slå følge, men med en EN-B-vinge ville jeg nok fort bli ensom i det selskapet. Istedet trakk Tonny meg sørover hvor vi fant nytt løft over kollene. Vi skilte lag, og jeg styrte mot det bratte berget ved Flattum. Hadde jeg lest kartet på forhånd ville jeg kanskje ha dratt et annet sted. Gården på andre siden av elva heter Busterud. Flattum ligger i Busterudvika. Det er nok ikke tilfeldig. Jeg fant ikke annet enn noen driftere ute i dalen som kostet meg en del svette og forlenget turen med 15 minutter. Overraskende oppdaget jeg en diger vindpølse ute på et pent slått jorde som viste seg å være en privat landingsstripe for småfly, og landet der med god samvittighet.
Mange takk til Tonny for lærerik guiding og Anette for kvikk henting! Dagen var ennå ikke over.

Landet på en privat flystripe.

Landet på en privat flystripe.

En liten, men artig distansetur med Tonny.

En liten, men artig distansetur med Tonny.

Flight statistics
Date                 2013-05-25
Start/finish         11:03:29 - 12:12:46
Duration             1 : 09 : 17
Max./min. height     1905 / 160 m
Max. mean/top speed  41 km/h / 49 km/h
Max/min climb rate   2.62 / -2.13 m/s over 60s
Total distance       38.26 km

Eggekollen 12. mai 2013

Interessant atmosfære i Lier denne kvelden.

Interessant atmosfære i Lier denne kvelden.

Meteorologene hadde ikke sin heldigste helg, og denne gangen la de seg på en for optimistisk linje. Dermed ble jeg trippende rundt hele helgen og speide etter opplett og sønnavind. Søndagen kom og gikk – nesten. For kl. 1830 kunne jeg skimte lysning i skylaget. På Facebook tikket det inn med flyvarsler. Stilte 1930 på landing – sommerlandingen, vel og merke. Etter tre år med udyrket vinterlanding om sommeren er Adam ettertrykkelig blitt sparket ut av paradis. Bonden har pløyd og sådd ett eller annet på det herlige landingsjordet vårt. Det var god fart i skyene og hist og her kunne vi skue lentics. Vi var redd for for sterk vind på start, men der oppe var det nesten vindstille! Vi ble stående slukøret og vente på litt mer kraft i takene, og jeg benyttet anledningen til å fornye vindpølsa ved rampa. Av og til fikk vi noen fine blaff inn, men vi måtte vente omtrent en halvtime før det var såpass at vi ville starte. Selv da var det marginalt. Henrik L S startet først, han fikk litt høyde på første legget, men jeg ble stående og vente på litt mer røsk i furukrona bak starten. Den kom, og jeg var ikke sen om å få farkosten av bakken. Jeg vant noen meter her og der, og svart pessimisme ble fortrengt av lyseblått håp. Omtrent 30 meter over start tok vinden tak, og dermed steg det jevnt oppover med ca. 0,5 – 0,8 meter i sekundet fremover mot Storsteinsfjell. Snart var jeg 200 meter over start. Dermed fikk jeg en spennende og minnerik time i solnedgangen på en meget dynamisk himmel. Forholdene krevde konstant oppmerksomhet. Skydekke og vindstyrke endret seg uavlatelig. Dro til landing da sola forsvant, drivhusbelysningen kom på og skydekket tetnet. Det tok tid å komme ned. Det var god vind og betydelig løft helt ned til 400 meter, og store ører var gode å ha. Henrik L. S., Reinhart og en HG-pilot var velkomstkomite, og jammen ble jeg ikke kjørt opp etter bilen. Mange takk!

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-05-12
Start/finish         18:36:50 - 19:38:32
Duration             1 : 01 : 42
Max./min. height     651 / 41 m
Max. mean/top speed  50 km/h / 54 km/h
Max/min climb rate   0.50 / -1.98 m/s over 60s
Total distance       18.96 km

Eggekollen 6. mai 2013

Kveldssoaring på Egge.

Kveldssoaring på Egge.

Nok en Egge-etter-jobben-klassiker. I morges hevdet kona at det ville bli flybart, så jeg lempet med meg utstyret i bilen på vei til jobb. Jeg var skeptisk, mente det ville bli for mye, og i Oslo blåste det etter hvert hatter og høy. Men når Yr melder 3 m/s i Lier blir det som regel bra. Det stemte også i dag – én hang allerede over kollen da jeg svingte nedover fra Tranby. På start sto et par startklare, og flere kom sigende. Startvinden var rett og slett perfekt; ett skritt og rett opp 100-150 meter. De tre første kvarterene ble jeg servert bankers hang, og kunne karre meg helt bort til Storkollen. Kommer man seg inn dit vinner man gjerne hundre høydemetre, og får litt mer å gå på om det skulle knipe. Og det kom til nytte. Sønnavinden hostet og harket, det gjaldt å klore. Til slutt ble det stille, men jeg var tilfreds med en drøy time på silkehang, trivelige folk og vakre skyer. Og på landing kom ingen ringere enn Reinhart som raust kjørte meg opp etter bilen. Mange takk!

Tracklog

Flight statistics
Date                 2013-05-06
Start/finish         16:05:35 - 17:18:39
Duration             1 : 13 : 04
Max./min. height     665 / 120 m
Max. mean/top speed  36 km/h / 45 km/h
Max/min climb rate   0.88 / -1.18 m/s over 60s
Total distance       27.14 km